fredag 10. april 2009

Reisebrev fra India

India er landet med fantastiske bygninger og travle byer. Hovedstaden Delhi fremstår som en by av kaos, men også som en by hvor alt har sin plass. Motorrickshawene suser nedover gaten, og på forbløffende vis blir de ikke kastet av veien av større biler som ligger tett innpå dem. Tutingen fra biler og rickshawer uler konstant i ørene, men blir tilslutt en del av denne fascinerende by larmen. På hvert hjørne står det gateselgere som prøver å selge deg alle sine skatter til en billig penge, og butikkselgerne vinker deg ivrig inn i butikken sin. Enser de en ørliten interesse fra ditt hold går de nærmest av hektene for å prøve å få solgt deg den tingen du kanskje har sett deg ut, selv om interessen fra din side muligens var på nærmest null. Man skjønner fort at årsaken til denne gryende entusiasmen er dypere enn kun ønsker om å få solgt sin vare. Dette er en kamp om liv eller død. De som har noe å selge er heldige, for overalt ser man tiggere i alle aldere som strekker ut hånden i håp om noen stakkars få rupier. Noen ganger blir du ikke møtt av en hånd en gang, men kun av stumpene av det som engang var en hånd, eller av en halv arm. Grusomhetene er mange og de møter deg hvor enn du går. Og om du skal velge å snu det andre kinnet til og overse de trengende blikkene blir man som regel forfulgt flere meter før de lar deg gå. Med rette vil jeg si.



En annerledes togtur

Hvis du vil komme litt lenger inn Indias hjerte enn kun å se de store byene, er det å ta toget et bra alternativ. Her sover du side om side med indere og kakerlakker. Standarden er ikke særlig bra, men opplevelsen er uforglemmelig. Utenfor vinduet suser det vakreste indiske landskap forbi. Jo lenger bort fra byen du kommer, jo mer følelse av India får du. Når kvelden faller på kan man se den store indiske solen gå ned bak åsen. De vakreste farger brer seg over himmelen og til tross for mange nysgjerrige blikk fra indiske medpassasjerene, føler man en innvendig ro en sjelden gjør hjemme i Norge. Tidlig klokken fire om morgenen blir du vekket av energiske selgere som kommer inn i toget for å selge deg både kaffe og te. Til tross for at det tilslutt kan bli fryktelig slitsomt med ”Chai” klingende i øret jevnlig i løpet av togturen, så er det en viss sjarm over dette scenarioet.


Landsbyenes stillhet

Den indiske landsbyen skiller seg veldig fra de store byene som Delhi og Kolkata. Her lever menneskene av blant annet jordbruk og pottelagning og tiden stilles tilbake noen hakk. Man ser kvinner ved bekken vaske familiens klær, barn som leker med geiteunger og noen som fikser en gammel sykkel. Alt har sin plass, og det er et betydelig roligere preg over det hele. Et fascinerende faktum ved disse landsbyene er måten menneskene tar vare på hverandre på. Det fantes tavler hvor det var oppført nummervis hvem av menneskene i landsbyen som var fattigst og trengte mest hjelp. Dette bestemmer de på landsbymøter som holdes jevnlig. De andre landsbybeboerne plikter da til å prøve å hjelpe disse menneskene på best mulig måte. Dette er et samhold ulikt det vi ser i storbyene og for så vidt i Norge også. Her har vi kanskje noe å lære om medmenneskelighet?  


Indias mange utfordringer

India som nasjon har mange problemer de trenger å bekjempe. Til tross for blant annet lovgivning mot både barnearbeid og medgift skjer dette fortsatt i omfattende grad. Tradisjon og religion står sterkt og det er derfor vanskelig å bryte ut av disse negative mønstrene. Kastesystemet herjer India som en mare, til tross for modernisering og det er kanskje her myndighetene og inderne selv har mye å jobbe med. Utviklingen går i riktig retning selv om det skjer sakte.

 

Det å reise til et land som India kan by på mange utfordringer. Både mennesker og kultur er veldig forskjellig fra hva vi er vant med i Norge. Som utenlandsk kvinne er det viktig å tenke over hvordan du går kledd, spesielt på landsbygda. Dette er for din egen del men også for respekt for kulturen til landet du besøker. Det blir kastet mange nok blikk til tross for langbukse og genser. Oppmerksomhet er det med andre ord ikke noe å si på, selv om det både kan være av det positive og negative slaget.

 

Som turist i India lever du bra. Du får mye for pengene og kan shoppe de lekreste sjal og smykker. Maten smaker fantastisk, og du kan ofte velge vekk det sterkeste slaget hvis magen din ikke er opp for utfordringen. Etter to uker i dette vakre landet sitter man igjen med en blandet følelse av både optimisme og uro. Dette fordi til tross for alt det vakre dette landet har å by på, blir man stadig minnet på den bitre urettferdigheten som finnes i India. Undertrykkelse og fattigdom er her et daglig fenomen, som millioner av indere hver dag må forholde seg til. Et hardt liv som de fleste av oss ikke kan forestille oss hvordan er. Men midt i fortvilelsen og håpløsheten ser man mennesker som er ved godt mot. Som kjemper i mot, og holder fast i livet med nebb og klør. Med en utrolig overlevelseskraft har disse menneskene en styrke de færreste kan gjenkjenne og som vi har noe å lære av. Og de trekkes alle av et håp om en bedre verden og et bedre India.

torsdag 9. april 2009

 Epletårer


Jeg så en gang veien til det perfekte sted.

Jeg så en gang personen jeg ville dele dette med.

Alle timene vi brukte på å planlegge tiden.

Drømmene vi hadde om livet som skulle komme siden.

 

Bak et vindu av stål, gråter jeg epletårer.

Jeg tenker på alt som gikk galt og at det nå er over.

Jeg føler meg fortapt i evighetens sang.

Hvis ikke det er deg, hvem da kan?

 

Hvem kan få timene til å fly, hvem kan gi meg håp over tid.

Hvem kan elske meg for den jeg er, hvem skal vise meg veien,

hvem skal ha meg kjær?

 

Du kommer aldri igjen, jeg vet det nå.

Din kropp er borte, din sjel og.

Et sted i ingenmannsland har du funnet din ro.

Jeg leter fortsatt etter et sted for to.