Epletårer
Jeg så en gang veien til det perfekte sted.
Jeg så en gang personen jeg ville dele dette med.
Alle timene vi brukte på å planlegge tiden.
Drømmene vi hadde om livet som skulle komme siden.
Bak et vindu av stål, gråter jeg epletårer.
Jeg tenker på alt som gikk galt og at det nå er over.
Jeg føler meg fortapt i evighetens sang.
Hvis ikke det er deg, hvem da kan?
Hvem kan få timene til å fly, hvem kan gi meg håp over tid.
Hvem kan elske meg for den jeg er, hvem skal vise meg veien,
hvem skal ha meg kjær?
Du kommer aldri igjen, jeg vet det nå.
Din kropp er borte, din sjel og.
Et sted i ingenmannsland har du funnet din ro.
Jeg leter fortsatt etter et sted for to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar