Hva skjer??

Her sitter jeg, med dataen godt plantet i fanget og notatene strødd rundt meg, og hva er det jeg gjør? Jo, jeg sitter på facebook, hører litt på musikk, tenker på at det kun er ett kvarter til Paradise Hotel begynner og diverse annet!  Hva skjer?? 

Eksamen er rett rundt hjørnet og jeg burde virkelig være stresset for dette hodet kunne bestått av mye mer kunnskap! Allikevel er det ikke det jeg reagerer mest på opp i alt dette. Det verste, det som gjør med kvalm av meg selv, er at jeg virkelig er mer interessert i å se på Paradise Hotel enn å lese om utviklingsspørsmål!

Jeg vet selvfølgelig at når alt kommer til alt så stemmer jo ikke dette. Engasjementet mitt går langt forbi et slikt TV program. Det er allikevel et faktum at jeg kunne brukt tiden min bedre, og vært mye mer bevisst på hvilke valg jeg tar når det gjelder hva jeg skal gjøre. Selvfølgelig må man også slappe av litt fra tid til annen, og Paradise Hotel kvalifiserer for litt god mental avlsapping, men hvor mye skal jeg egentlig slappe av? Er livet mitt virkelig så slitsomt?

Tankene går over til den etniske konflikten på Sri Lanka hvor mennesker dør, kvinner blir voldtatt og barn ser ting de aldri kommer til å glemme. Jeg tenker på barna jeg så i slummen i Nairobi, som sniffet lim for å glemme at de var sultne. Jeg tenker på meg selv som sitter her med dataen på fanget og skal spise vafler om fem minutter. Jeg blir virkelig lei meg og skuffet når jeg kan kaste bort altfor mye av min dyrebare tid på unødvendige ting, bare fordi akkurat jeg ble født i Norge.. 

Delara Darabi hengt!

Det er med tungt hjerte jeg skriver dette innlegget. I går, 1.mai, ble iranske Delara Darabi hengt! Etter massivt press fra blandt annet Amnesty, utsatte de iranske myndigheter henrettelsen som skulle funnet sted 20.april. Jeg hadde da øynet et håp om at straffen ville bli omgjort, men det forble da med håpet. 

Darabi fikk dødstraffsdommen som 17- åring, og var da mindreårig. Spørsmålet jeg stiller meg er hvorfor ikke omverdenen gjør noe med saker som dette?! Det er helt uakseptabelt at et barn blir dømt til døden! Dette er menneskerettighetsbrudd på det groveste, og omverdenen har et ansvar her. En ting er at vi har landegrenser hvor det eksisterer forskjellige lover, men vi er alle mennesker med like rettigheter, enten vi bor i Norge eller Iran.

Jeg håper i fremtiden at det blir et større fokus på disse ugjerningene. Dødstraff er en grov forbrytelse i seg selv, et brudd på menneskeretten. Vi har alle rett på vårt liv, og ingen har rett til å ta det bort!