Eksamen er rett rundt hjørnet og jeg burde virkelig være stresset for dette hodet kunne bestått av mye mer kunnskap! Allikevel er det ikke det jeg reagerer mest på opp i alt dette. Det verste, det som gjør med kvalm av meg selv, er at jeg virkelig er mer interessert i å se på Paradise Hotel enn å lese om utviklingsspørsmål!
Jeg vet selvfølgelig at når alt kommer til alt så stemmer jo ikke dette. Engasjementet mitt går langt forbi et slikt TV program. Det er allikevel et faktum at jeg kunne brukt tiden min bedre, og vært mye mer bevisst på hvilke valg jeg tar når det gjelder hva jeg skal gjøre. Selvfølgelig må man også slappe av litt fra tid til annen, og Paradise Hotel kvalifiserer for litt god mental avlsapping, men hvor mye skal jeg egentlig slappe av? Er livet mitt virkelig så slitsomt?
Tankene går over til den etniske konflikten på Sri Lanka hvor mennesker dør, kvinner blir voldtatt og barn ser ting de aldri kommer til å glemme. Jeg tenker på barna jeg så i slummen i Nairobi, som sniffet lim for å glemme at de var sultne. Jeg tenker på meg selv som sitter her med dataen på fanget og skal spise vafler om fem minutter. Jeg blir virkelig lei meg og skuffet når jeg kan kaste bort altfor mye av min dyrebare tid på unødvendige ting, bare fordi akkurat jeg ble født i Norge..
Nordmenn er visst de lateste i Europa, eller så var det i OECD land (vet ikke hva det er forkortning for).. Det kom på nyhetene sist uke. Ingen brukte så mye tid på å se på tv og ingen kvinner hadde så mye ''alenetid'' som oss! Jeg lo med engang, det var bare altfor sært. Heldigvis er jeg ikke en av de, tror jeg da?! Er bare Paradise og av og til Home and away jeg ser på. Og Paradise slutter på torsdag, da blir jeg nok den mest aktive nordmannen fra da ;P
SvarSlett